EIERNE AV IKONISKE STONEWALL VIL SKAPE FLERE TRYGGE STEDER: – VI VIL BORT FRA REGNBUEVASKING
Men selv i dag, så mange år senere, føles mange steder utrygge, kanskje uten at man er klar over det. Det vil to amerikanske bareiere – og aktivister – gjøre noe med.
– Kampen er ikke over, sier Kurt Kelly og Stacy Lentz, dagens eiere av den ikoniske baren The Stonewall Inn, et av verdens skeive landemerker der Pride-bevegelsen oppsto for 50 år siden. De er begge skeive, og konstaterer:
– Ingen steder er trygge. Vi har kommet langt på 50 år, men vi har 50 år igjen.
Kelly står for bardriften mens Lentz tar hånd om Stonewall Inn Gives Back Initiative, en ideell organisasjon som nå lanserer et sertifiseringsprogram kalt Create Space. De besøkte denne uken Norge for å lansere sertifiseringen her, og vi møtte dem rett ved utelivshjørnet der masseskytingen i fjor var en grusom påminnelse om at det er langt igjen.
«Som en kirke»
De to amerikanerne husker godt da de hørte om Oslo-skytingen.
– Det er hat som gjør det. Det er derfor vi trenger allierte som støtter oss. Uten støtte så skjer det skyting. Hat og hatretorikk må stoppes. Tillater man det, fører det til slutt til vold. Dehumaniserer du folk, blir vi mål, fastslår Stacy Lentz.
– Det er derfor vi er her, for å stoppe dette, sier utelivsbransjeveteranen Kurt Kelly. For ham bragte det frem minner om skytingen på Florida-nattklubben Pulse i 2016. Da samlet folk seg tallrikt i og utenfor Stonewall for å sørge sammen.
– Vi er som en skeiv kirke, der folk både sørger – og feirer.
Året før kunngjorde amerikansk høyesterett at homofile har en grunnlovsfestet rett til å gifte seg med hverandre. Da samlet tusenvis seg rundt baren i glede. Kurt Kelly minnes at han gikk ut for å trekke frisk luft, og møtte en politimann som gratulerte ham og sa «vi er her for dere».
– Femti år tidligere kastet det samme politiet oss i fengsel! sier Kelly, som er den som deler den ikoniske historien om The Stonewall Inn.
Fra bar til Pride
Baren åpnet midt på 1960-tallet, en tid da det var ulovlig å skjenke homofile, som heller ikke fikk danse sammen. Selv klesvei var lovregulert, for å unngå såkalt crossdressing. Dermed rykket mafiaen inn – som kjøpte opp klubber og så mulighet for gode penger. Politiet ble bestukket til å la disse utestedene være, og de ble de første trygge stedene, ifølge Kurt Kelly.
– Der kunne vi være dem vi var, på steder som føles som våre egne.
Likevel slo politiet tidvis til mot stedene. Men på Stonewall i 1969 protesterte de kraftig – og slo tilbake. I det skeive nabolaget strømmet beboerne til og deltok i opptøyene, mens politiet barrikaderte seg inne på baren.
– Det var i en tid før sosiale medier. Men TV-stasjonene kom og filmet protestene, og intervjuet streite som støttet vår sak. Det så skeive TV-seere rundt i USA: At de ikke var alene, at folk tok deres parti. Det betød mye, sier Kelly, og ser bort på Lentz. Hun forteller at hun kommer fra en liten by i Kansas, et av en rekke områder i USA der det fremdeles ikke er greit å være åpent skeiv. I likhet med så mange andre flyttet hun til New York, som hun kaller «geografisk privilegert».
– Derfor brukte vi tre år på å forberede trygge steder-initiativet, ved å snakke med folk andre steder der det fremdeles er tøffe kår.
Vekk fra regnbuevasking
Sertifiseringsprogrammet har allerede har store amerikanske bedrifter som flyselskapet Jet Blue, New York City Marathon, Jägermeister og konsertarrangøren AEG på kundelisten.
For det er ikke bare på utesteder, konsertscener og barer at det trengs, påpeker Stacy Lentz, men også i arbeidslivet ellers.
– Å kunne være seg selv åpent og vite at man har støtte fra dem rundt seg gir en følelsesmessig trygghet, som igjen fører til en fysisk trygghet. Vi vil bort fra regnbuevasking – der bedrifter henger opp regnbueflagget i Pride-måneden juni. Vi vil at de skal tenke slik 365 dager i året, sier Lentz.
Hun forteller om kursing av ansatte og ti kriterier som skal oppfylles. Alle føle seg velkomne, man skal vite hvordan man skal interagere med kolleger, bedriften skal støtte ideelle LHBTQ-organisasjoner, tilby minst ett kjønnsnøytralt toalett – og alle skal kunne sine pronomen.
– Språk betyr mye, og det handler om å respektere pronomenene, sier Stacy Lentz.
De to Stonewall-eierne, som overtok stedet i 2006 og bygget det opp igjen ut fra den historiske verdien, var hele tiden klare på at baren skulle være for alle – både homofile, lesbiske og transpersoner. Det var litt uvanlig da de begynte, men noe de var svært bevisst på.
– Vi må ha med oss alle, vi er på samme side. Transpersonene har den største kampen i dag, og er mest under angrep.
Egen Stonewall-øl
Norge er langt fra eneste sted de skal besøke. De lanserer Create Space verden over hvor marginalisering av LHBTQ fremdeles skjer. Kelly og Lentz trekker frem land som Brasil og Irak så vel som Hongkong.
Men er også tydelige på at det er nok å gjøre på hjemmebane:
I en spørreundersøkelse blant LHBTQ-folk i USA svarte bare 22 prosent at de følte seg trygge på lokale steder, mens 89 prosent mente at «de fleste steder har ingen anelser om at de oppleves som utrygge».