VANNPISTOLER MOT SKEIV TURISTSKATT

Dette skal handle om et ytterst merkelig forslag om ny turistskatt, og som illustrasjon har jeg valgt to av mine yndlingssteder:

Norges vakreste by Ålesund (jada, jeg er inhabil), og innseilingen til nydelige Geiranger.

Begge stedene blir sammen med Lofoten og andre utvalgte godbiter brukt i svære annonsekampanjer over hele verden. Målet er å lokke turister til Norge, og kampanjene har lykkes så til de grader at noen steder må trafikken begrenses.

Derfor er en ny turistskatt på trappene. Formålet er å avhjelpe de negative sidene ved masseturismen, så som nedtråkkede fjellstier, tettpakkede bygater, forsøpling og ødelagt natur.

Problemet er bare at forslaget som nå foreligger fra næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) ikke vil hjelpe.

Les også: Erik Stephansen

Den nye turistskatten kan tvert om virke mot sin hensikt.

Hør bare:

Det regjeringen foreslår, er å gi norske kommuner anledning til å innføre en «overnattingsavgift» på inntil fem prosent. Denne kommunale ekstraskatten skal gå til bygge offentlige toaletter, gangstier, ordne søppelinnsamling eller andre «reiselivsrelaterte fellesgoder».

Avgiften gjelder både hoteller, campingplasser, gjestehavner, bobilparker, vandrerhjem eller overnatting i private hjem.

Men det interessante er hva turistskatten ikke vil ramme:

1. Den vil ikke ramme cruisetrafikken, næringen som er hovedmålet for kritikken mot turister som krever mye infrastruktur på land, men legger igjen hoveddelen av pengene om bord
2. Den vil heller ikke ramme bobiler som parkerer langs landeveier og i naturskjønne omgivelser på fjellet eller ved sjøen., og som i noen tilfeller legger igjen mer søppel enn penger

Denne skjeve innretningen på den nye skatten fører igjen til tre bemerkelsesverdige «følgefeil»:

1. Det er ikke de som trenger de nye toalettene som må betale for dem. Det er det i hovedsak hotellgjester som må gjøre – som allerede har betalt for slikt
2. Den nye skatten vil dermed i hovedsak bli betalt av nordmenn, siden det er nordmenn som står for hele to av tre overnattinger på norske hoteller
3. Og sist, men ikke minst: Dette kan føre til konkurransevridning mot enda mer cruisetrafikk og enda flere «ville» bobiler, siden disse blir relativt sett billigere

Les også: Staten tjener milliarder på dyr strøm

Det merkelige er at næringsministeren ser ut til å ha oversett alle de gode forslagene som allerede er kommet fra næringen. For eksempel fra det såkalte Reisemålsutvalget, som leverte sin rapport i fjor (NOU 2023:10 Leve og oppleve. Reisemål for en bærekraftig fremtid).

Her foreslo aktørene at besøksbidraget skulle kreves inn via cruise, buss, fly og biler som ikke har betalt norsk veiavgift.

Og det er jo det eneste logiske forslaget. Ta for eksempel Ålesund, som i fjor var Norges største cruisehavn målt i passasjerer. Før dette året er omme, har byen tatt mot 700 000 besøkende, fordelt på rundt 300 skip.

Og ja, på det jevne skaper turistene nødvendig liv og røre i et ellers dødt sentrum.

Men på de mest kaotiske dagene har båtene som ligger til havn hatt opp til 12.000 passasjerer om bord. Da blir det stappa i gatene mellom jugend-husene. Noen ganger går alt i stå, og både turister og lokalbefolkningen står der som sild i tønne.

Det skaper irritasjon hos alle, noen ganger sinne. Ennå har jeg ikke møtt ålesundere som truer med å ta fram vannpistolene, slik en stadig trøttere lokalbefolkning gjorde sist sommer i Barcelona.

Les også: Illsinte demonstranter i Barcelona roper «Tourists go home»

Men jeg tror det haster, slik det også gjør i den bittelille bygda Geiranger, som fikk ekstra oppmerksomhet i sommer.

Geiranger/Hellesylt er «bare» nummer fire på statistikken, men også her tårner problemene seg opp – i form av turistbusser og bobiler som setter seg fast i de krappe Ørnesvingene, eller oppover mot Union, sommerens bryllupshotell for Märtha og Durek. I tillegg kommer forurensingen i de trange fjordene.

Problematikken er den samme i Lofoten, i Bergen og Stavanger, og andre overturistifiserte steder.

Men av uforståelige grunner velger altså regjeringen å skjerme versting-næringen fra beskatning.

Den som virkelig trenger å reguleres, og som virkelig skaper behov for infrastruktur.

Statsråden avstår også fra rådet om å bruke turistavgiften til å regulere den hurtigvoksende cruisetrafikken. For eksempel ved å gjøre det dyrere for skipene i høysesongen – og tilsvarende billigere på våren og utover høsten.

Slik det er nå, er det norske hotellgjester som i hovedsak skal betale for ekstrabelastningen de utenlandske turistene fører med seg.

Det er ikke bærekraftig.

Cecilie Myrseth bør lese sin egen NOU en gang til.